13

I dag våknet jeg opp.
Jeg stresset masse - jeg skulle jo nå skolen.
Da jeg dukket opp på skolen fant jeg ut at vi ikke hadde rettslære i dag, så jeg har fri til fem over halv ett.

For det første: Jeg kunne ha sovet til klokka ni, det hadde i grunnen vært kjempeflott, da jeg føler meg lettere som en zoombie så tidlig på dagen.
Da jeg ikke har nøkler, kommer jeg meg heller ikke hjem, og planen blir da å dra til byen for å titte i diverse butikker.
Slikt skjer ofte når man er såpass distré og fjern som meg.
Neste gang skal jeg sjekke beskjeder på fronter nøyere.

Nå skal jeg få tak i litt kaffe, tenker jeg.

4

Vi har særemne for tiden. Vi analyserer bøker. Og jeg liker å lese, å forsvinne fra den virkelige verden og inn i fantasiverdener skapt av bøkene. Men jeg kan virkelig ikke forstå all den analysen vi driver med. Jeg er lei! Litt analyse er flott, gøy til og med. Da forstår man mer, på en måte – det er givende. For mye er dermed grusomt. Vi ville vel aldri ha skjært opp en person og plukket ut alle organene? Da dreper vi jo personen? Vi ville vel heller ha latt dem hviske deres tanker og hemmeligheter i våre ører? Jeg liker i alle fall at noen ting er skjult. Det er en del av det som er moro – å ikke vite alt – men gjette seg litt til det. Okei – man kan jo lett gjette seg til en del på analyse, men, ja ...

(Kinda English translation)

I love reading and escaping the real world trough books. Stories of imagination and similar. But what I really can't stand is killing the book buy picking it apart. At school - we have a lot of analysis now. Well – I like some analysis, I must admit it's fun to some extend – but too much is really ...blah! We would never split a person open, and then pick all the organs apart? That is too kill, and with too much analysis I'm feeling like I'm killing the book. But, of course - some symbolic features and such can be fun.