15

Photoshop

12 - (Ettermiddagste /Afternoon tea)

Mer herlig inspirasjon funnet på deviantART. Jeg elsker virkelig den nettsiden for alt man finner der. Flott å la unge, og eldre, amatører, og kanskje noen profesjonelle få dele kunsten sine - få respons o.l. Huff, jeg føler jeg burde skrive mer om problemene her i verden og viktigere ting enn inspirasjon og kunst - men jeg er ikke i humøret til det akkurat nå ...
Men hvorfor ikke drømme seg bort når man kan? Problemene kan man ta siden, man må bare ikke glemme dem. Så, derfor drømmer jeg om te i skogen. Kanskje med en revemaske? For å flykte fra verden?

More lovely inspiration found on deviantART. I really love that place for all the great things you can find there. A great opportunity to let the young, and maybe some older people, amateurs, or maybe professionals to share their art - get response etc. But, I feel like I should write more about the problems here in our world, more important things than just inspiration and art - but I'm not in the right mood for that now. Why not dream when you can dream? You can deal with problems later, but you should always remember that they exist. So, I dream of tea in the forest. Maybe with a fox-mask. To escape the world?

http://das-n.deviantart.com/

4

Vi har særemne for tiden. Vi analyserer bøker. Og jeg liker å lese, å forsvinne fra den virkelige verden og inn i fantasiverdener skapt av bøkene. Men jeg kan virkelig ikke forstå all den analysen vi driver med. Jeg er lei! Litt analyse er flott, gøy til og med. Da forstår man mer, på en måte – det er givende. For mye er dermed grusomt. Vi ville vel aldri ha skjært opp en person og plukket ut alle organene? Da dreper vi jo personen? Vi ville vel heller ha latt dem hviske deres tanker og hemmeligheter i våre ører? Jeg liker i alle fall at noen ting er skjult. Det er en del av det som er moro – å ikke vite alt – men gjette seg litt til det. Okei – man kan jo lett gjette seg til en del på analyse, men, ja ...

(Kinda English translation)

I love reading and escaping the real world trough books. Stories of imagination and similar. But what I really can't stand is killing the book buy picking it apart. At school - we have a lot of analysis now. Well – I like some analysis, I must admit it's fun to some extend – but too much is really ...blah! We would never split a person open, and then pick all the organs apart? That is too kill, and with too much analysis I'm feeling like I'm killing the book. But, of course - some symbolic features and such can be fun.